Løkken IFs historie fra 1896

Storbonden Erik Steien tok initiativet til å danne et idrettslag på Løkken i 1890-åra. Dette skjedde etter at han hadde vært i kontakt med oberst Angel, som på 1800-tallet reiste rundt i bygdene og oppmuntret til organisering av idretten.

Det startet den 21. November 1896 ...

Engasjementet fra Angel kan nok forklares med at det var et ønske om at så mange norske ungdommer som mulig drev fysisk fostring og var i god form, om det en gang skulle bli bruk for dem til forsvar av landet. Man skal huske at dette var urolige tider både innenlands og ikke minst ute i Europa. Ski leiken var et viktig tidsfordriv i bygda. Og Steiengården ligger på Midtskogen, mellom Løkken Verk og Meldal. Navnet på den nye stiftelsen ble dermed Meldalskogen skilag. Erik Steien ble naturlig nok valgt til den første formann. Et verv han var i besittelse av i ti år.

l løpet av Steiens år som formann, var det ikke så stor idrettslig aktivitet. Dette skyldes at det var smått med utstyr blant folk, og det fantes ikke noe fast anlegg for verken hopp eller langrenn. Likevel var det skiidrett som var hovedaktivitetene de første åra. Det ble arrangert årlig premiekonkurranser, men ellers var konkurransene mer tilfeldige.

På et møte den 30. mars 1898 ble laget, etter forslag fra Andreas Olsen Grinvold, omdøpt til Løkken Idrætslag. Idrettslagets navn varierte noe de første årene. Skilaget Trysil-Knut, Løkken Skilag, Løkken Skiklubb ble også brukt som navn på idrettslaget. Men fra 1912 ble lagets navn endelig fastsatt. Det er dessverre en mengde stoff som er mistet fra denne tida. Men vi vet at det første langrennet ble arrangert etter stiftelsen av skilaget, og ble vunnet av Sivert Kjerstad. Han var også favoritt til hopprennet også. Men tok for stor fart, hoppet for langt, og falt. Han endte på 2.-plass, bak broren Jo Øiahaug. Konkurransen ble arrangert i Haualia, der bakkerekorden var 22,5 meter. Denne bakken har fra da av vært sentral i Løkken Verks skihistorie. Bakken eksisterer den dag i dag.

1905

Idrettsaktiviteten på Løkken fikk et virkelig løft etter 1905. Da hadde virksomheten rundt gruvene på Løkken kommet i gang for fullt. Stadig flere flyttet til Løkken, og rekrutteringa av idrettsarbeid ble da langt bedre. Det var fortsatt ski som i hovedsak utgjorde den organiserte idrett.

1912-1940

Organisasjonsarbeidet ble etter hvert en viktig del av Løkken-samfunnet, og Løkken Idrettslag fikk dermed tilgang på mange dyktige organisasjonsmenn. Damer var ikke fremtredende i denne perioden. Etter 1912 fikk idretten på Løkken et oppsving. Dette skyldes i stor grad disse organisasjonsmennene som var flinke til å se verdien av idrettslig aktivitet. Det var først og fremst breddeidretten som ble satt i fokus. Men det vokste fram enere som Olav Aamo.

Da Wollert Jordan ble formann i 1911, ble sommeridretten først tatt på alvor, og sykkelsporten ble populær. Skøyter ble populært på vinteren.

Utover 20-åra var ikke aktiviteten all verden. Riktignok ble det arrangert lokale konkurranser både sommer og vinter, men dannelsen av IF Thor førte til at det i perioder ble mangel på ledere.

Mot slutten av 20-åra ble det imidlertid vind i seilene igjen. Da hadde Aamo lagt opp som skihopper, og brukte da sitt engasjement på guttehopperne. Han utarbeidet en ny stil, og et godt skihopp skulle være av merket Aamo-stilen. I det siste tiåret før krigen, dominerte Løkken-guttene resultatlistene uansett hvor de konkurrerte i landet. De fremste hopperne ble belønnet med hyppige utenlandsturer. Der satte de som oftest spor etter seg.

De første som representerte Løkken IL utenlands, var Ola Aasløkk og Torleiv Sande. De ble i 1933 sendt til Østersund for å delta i et renn i Alpbacken. De tok de to første plassene i rennet. Mange andre fra Løkken representerte Norge i utlandet. Noen eksempler: Rudolf Kojan deltok i VM i Finland i 1938 der han ble nr. 11 i hopprennet. John Sagvold var året etter i VM-troppen til Zakopane i Polen. I 1937 tok Egil Tokle 3. premie i Arbeider-Olympiaden i Johannisbad.

Av de største arrangement laget gjennomførte i denne perioden, var Mandagsrennet, som gikk dagen etter Gråkallrennet, og hadde deltakelse fra hele Norden. Dette rennet ble arrangert første gang i 1939, samme året som Bjørnlibakken ble utbedret med flomlys. I den sammenhengen er det riktig å bemerke at alle utgifter i Bjørnlibakken ble betalt av Orkla Grube AB

Krigsåra 1940-45

Under denne perioden var det idrettsstreik, men i 1942 kom det en forordning som satte kniven på strupen: Driv idrett eller oppløs laget! På en ekstraordinær generalforsamling besluttet man at laget skulle fungere som et midlertidig forvaltningsstyre. Styrets medlemmer gav imidlertid uttrykk for at de ikke ville ha noen plikt på seg til å bidra til at lagets medlemmer drev idrett.

Etterkrigstida

Med freden kom også lagarbeidet i gang igjen. Aktiviteten og iveren var stor. Men den første oppgaven var å rydde opp i egne rekker. I 1945 ble l5 medlemmer ekskludert av laget grunnet sin holdning til de tyske okkupantene.

De som hadde markert seg som gode hoppere før krigen, hadde ikke glemt gamle kunstner. I 1946 feiret Løkken IF 50-års jubileum, og denne vinteren regnes som Løkken-hoppernes beste.

7. februar 1946 ble Johan Moen valgt som formann av Løkken Idrettslag. Han ble således den siste formann i laget, i og med at han fungerte som formann fram til sammenslåinga året etter.

Det Erik Steien startet i 1897, hadde allerede i 1947 satt spor etter seg. Løkken IF hadde flere ærerike perioder, og fra første dag ble idrettsbevegelsen en viktig bidragsyter til Løkken-samfunnet Særlig viktig hadde laget vært i de harde 20-åra.

 
Idrettsforeningen Thor 1918-1947

Å fastslå nøyaktig når stiftelsen fant sted, er vanskelig. Årsaken til dannelsen av det nye idrettslaget på Løkken, er imidlertid mer klar. På denne tida stod nemlig friidretten sterkt i Løkken Idrettslag. De fotballinteresserte på stedet mente at deres sport ble nedprioritert, og dermed kom ideen om et eget lag for fotball.

Økonomien var dårlig på denne tida. På Løkken fantes det da heller ikke noen ordentlig fotballbane. Men med stort pågangsmot og streng disiplin fikk man omsider en slags fotballbane på Slamdammen. Drakter måtte også på plass. Det tok imidlertid 2 år før lagets første drakter var et faktum.

I de første åra var ikke IF Thor tilsluttet noe forbund. Skulle man spille kamper måtte man finne lag som ikke var tilsluttet Norges Fotballforbund. Av den grunn hadde man de første åra gående en pokalserie med lokale lag som IL Dalguten og Meldal IL. Men laget fikk også møte langveisfarende lag som Bækkelaget Sportsklubb fra Oslo.

Disiplinen i idrettsforeningen var som sagt god. I lagets første periode, fram til 1926, måtte spillere betale mulkt på kr 5,- til klubbkassen om de ikke møtte opp til kamp. Dette kan være årsaken til klubbens oppadgående økonomi. På denne tida begynte klubben å aktivisere seg innenfor skisporten. Dette fordi skiidretten lå langt nede på Løkken på denne tida.

Det blir hevdet at innsatsen laget la ned i skiidretten på denne tida, var begynnelsen på den storhetstida skiidretten senere skulle få på Løkken

1924 ble et viktig år for organisasjonsarbeidet på Løkken. Arbeiderbevegelsen begynte for alvor å befeste seg, og dette året ble Løkken Arbeiderungdomslag stiftet. Ut fra dette laget kom et nytt idrettslag: Løkken Arbeideridrettslag (LAIL). Etter hvert så de gjenværende medlemmene i IF Thor at om de skulle leve videre, måtte de melde seg inn i AlF. Innmeldelsen kom i 1926, og tanken om sammenslåing mellom Løkken Arbeideridrettslag og IF Thor ble øyeblikkelig luftet. På ettervinteren 1927 var den første sammenslutningen av idrettslag på Løkken et faktum, og det nye laget fikk navnet Idrettsforeningen Thor. Laget ble da ikke en ren fotballklubb lenger, den ble også tvunget til å ta seg av øvrige idrettsgrener. Først og fremst var det skiidretten som Løkken Arbeideridrettslag hadde godt grunnlag for, som fikk stor oppslutning. Det tok ikke lang tid før IF Thor ble anerkjent som den beste skiklubb innenfor arbeideridretten i Trøndelag. Anseelsen ble så høy at laget i 1928 fikk æren av å arrangere AlFs hovedlandsrenn.

Selv om fotball og ski var store idretter i IF Thor, var det også andre grener som i lengre eller kortere perioder hadde stor popularitet. IF Thor var det første idrettslaget på Løkken som tok opp arbeidet for svømmesporten. Det ble arrangert svømmestevner med opptil 500 tilskuere.

Idretter som skyting, friidrett og sykling ble også drevet.

Etter 1930 opplevde klubben en stagnasjon for skisporten. Dette skyldes nok i første rekke sprengningen av AlF på grunn av stillingen til Den Røde Sportsinternasjonale. AlF avviste dette internasjonale forbundet, og det ble dannet et nytt forbund i Norge, kalt Kampforbundet for rød sportsenhet. IF Thor valgte å gå med det nye forbundet (i perioden 1930 – 1934), og da var veien kort til opprettelsen av en ny klubb: Sportsklubben Fjell ble stiftet i 1930 og erobret mange av IF Thors medlemmer, deriblant de beste skiløperne.

Sprengningen innen AlF, førte til at politisk bevissthet kom langt mer på banen innen idretten. IF Thor sine medlemmer hadde valgt side, og en bevisst politisk holdning kommer også fram når en leser referater fra medlemsmøter i tida etter 1930. Alle møter medførte kulturelle innslag med sterkt politisk innhold. Møtene ble blant annet innledet med avsynging av Internasjonalen. Samarbeidet med fagbevegelsen var utpreget, og lovene for laget ga klart uttrykk for hva som var viktigst i idretten. §3 lyder:

”Stjerneidretten er bannlyst. Husk at du dyrker din idrett for arbeiderklassens sak; virk derfor for masseidrett i enhver form”.

IF Thor ble ikke stående utenfor AlF så lenge. Allerede i 1934 ble det foretatt en sammenslutning mellom Kampforbundet og AlF, og alle klubbene tilsluttet kampforbudet, ble tilsluttet AlF.

Under krigen la IF Thor ned all virksomhet, men allerede noen uker etter frigjøringa, var all virksomhet i gang igjen. Og fra lagets generalforsamling den 29. mai 1945, kan vi lese følgende: ”Foreningen ønsker våre kamerater Odd Olsen og Ole Isdahl velkommen tilbake i våre rekker, efter å ha sittet i tysk fangenskap i flere år. Vi oppfordrer våre medlemmer om å være med å bekjempe nazityranniet så det ikke får oppstå”. På det samme møtet ble det for øvrig enstemmig vedtatt at Odd Olsen skulle slippe å betale for lagets skrivemaskin som han under krigen hadde lånt bort til det illegale arbeidet.

Etter krigen slet Idrettsforeningen Thor forholdsvis tungt. Knivingen med Fjell var utpreget, og medlemstallene gikk drastisk nedover. IF Thor tok initiativet til den sammenslutning som i 1947 samlet all idrettsaktivitet på Løkken, i Løkken Idrettsforening.

Sportsklubben Fjell  1930 - 1947

I 1928 kom det til stridigheter innen Arbeidernes Idrettsforbund. Dette skyldtes uenighet i spørsmålet angående tilknytningen til Den Røde Sportsinternasjonale. Dette endte med at mange lag gikk ut av AlF og dannet et nytt forbund knyttet opp mot Den Røde Sportsinternasjonale. I 1929 gikk også Thor med i det nye forbund, og dermed stod AlF uten noe lag på Løkken. I den første perioden etter bruddet, var det mange idrettsungdommer som representerte Arbeidernes Ungdomslag (AUL). Det tok imidlertid ikke så lang tid før tanken om et nytt AlF-lag hadde festet seg. Og etter initiativ fra AUL, ble Sportsklubben Fjell stiftet i 1930. Allerede fra starten meldte det seg 40 medlemmer. I løpet av de neste 2 ukene ble antallet fordoblet.

Den første formann i Fjell, var Leif Fyhn. Han fikk med seg en skare unge, dyktige organisasjonsfolk. Dermed fikk Fjell en start de bare kunne drømme om. Skolering av yngre medlemmer gjennom kurs ble en viktig del av aktiviteten. På denne måten fikk klubben skolert mange til å bli dyktige idrettsledere. Fjell ble etter hvert det største idrettslaget på Løkken. Ved sammenslutningen i 1947, hadde Fjell 449 medlemmer.

Innen Fjell gikk idrett og politikk hånd i hånd. Arbeiderklassens idealer lå hele tida i grunn for de aktiviteter som foregikk.

Tidspunktet for stiftelsen kunne sikkert ha vært bedre. Stor arbeidsledighet førte til at det fantes lite penger til idrettsarbeidet. Men kreativitet og organisasjonskløkt reddet klubben. Klubbens største inntektskilde de første åra var det årlige markedet som ble arrangert i Folkets Hus. Her var det revyinnslag, tombola, og andre aktiviteter som ga penger.

For å gi et bilde over hvor gode organisasjonsfolk som ledet Fjell, kan vi ta med at da lagene i Gauldal­- og Orkladalsførene ble utskilt fra Sør Trøndelag AIK, og dannet en egen krets, ble hovedstyret lagt til Løkken. Orkla og Gauldal AlK, som var navnet på den nye kretsen, la beslag på de beste organisasjonsfolka i Fjell, og de sørget for at den nye kretsen kom raskt i gang med sitt arbeide.

Illegalt Jøssingrenn i Granåsen 1944Bilde: Illegalt gjøssingsrenn i Granåsen i 1944. 
 
Det var skiidretten som ble satt i høysetet i Fjell, og allerede året etter stiftelsen begynte laget å se seg rundt etter et egnet emne til en hoppbakke. Emnet ble funnet og det ble inngått avtale med grunneierne. Bakken fikk navnet Granåsen, og arbeidet med bakken tok til sommeren 1931. Dette året var gruvearbeiderne på Løkken utstengt gjennom en lockout. Dermed hadde de tid til å ta i et tak for å bygge skibakken. Denne sommeren ble det utført i overkant av 2000 dugnadstimer i Granåsen. Og med Granåsen ble et av landets beste skimiljø skapt. Uansett hvor det ble arrangert AlF-renn i hopp, gjorde Fjell-guttene seg bemerket, både med sin flotte røde gensere med det blå klubbemblemet, og på resultatlista. Det var den store bredden som skapte toppene. Satsingen på de yngste førte til stor interesse, og den ene hopperen etter den andre vokste frem. Det ble jevnlig arrangert hopprenn i den nye bakken, og under krigen ble det arrangert flere illegale renn.

Kaare VaslagFjell fostret opp mange gode hoppere, og noen navn er det vanskelig å komme utenom. Kåre Vaslag tok bl.a. seieren i AlF-mesterskapet to år på rad i 1938 og i 1939. Han hadde også mange andre gode resultater. Ellers var Egil Tokle en fremragende hopper. De to utgjorde en duo som var fryktet i hoppbakken, og de ble landskjente for sine resultater. Under AlF-mesterskapet i 1939 slo Simon Slåttvik igjennom. I referatene står det følgende: "Slåttvik hopper slik ingen kombinerthopper har gjort tidligere. Han kan best sammenlignes med hopperne Vaslag og Tokle."

Ellers var navn som Johan Asphaug, Arthur Tokle, Egil Tokle og John Staveli ofte å finne langt fremme på premielista. Sist, men ikke minst har vi Torger Tokle. Han danner et kapittel for seg selv. I 1939 reiste han over til Amerika, hvor han gjorde stor furore som skihopper.

En av brødrene til Torger Tokle, Egil Tokle, deltok i arbeider-OL i Johannisbad i Tsjekkoslovakia og ble nr. 3. Arthur Tokle utvandret til USA og gjorde det godt der. Han er omtalt senere i heftet.

Tokle-brodrene.Bilde: En hoppfamilie av det sjeldne slaget. Kanskje bare Ruud-familien fra Kongsberg kan oppvise et bedre familielag. De 5 Tokle-brødrene gjorde seg alle bemerket i hoppbakken. Fra venstre: Henry, Torger, Kyrre, Egil og Arthur.

Av de mange arrangement som Fjell har påtatt seg, er vel Skårarennet noe av det mest vellykkede. Skårarennet ble arrangert for første gang i 1935 og gikk mellom Løkken og Støren. Dette rennet utviklet seg til å bli det største turrennet Nordafjells. I arbeideravisas referat fra rennet i 1937, kan vi lese at det møtte opp 2000 tilskuere til innkomsten på Løkken.

Skårarennet ble arrangert i samspill med Støren Sportsklubb. Rennet fikk i begynnelsen av 80-tallet konkurranse av flere turrenn, og kom ikke heldig ut. Det siste Skårarennet ble arrangert i 1985.

Allerede fra starten av var fotballinteressen stor blant Fjell-medlemmene. Da er det riktig å legge til at de som hoppet på ski om vinteren, ofte var å finne på fotballbanen om sommeren. Problemet for Fjell var at de var det eneste fotballaget tilsluttet AlF i dalføret. For å finne lag, måtte Fjell søke mot Trondheim for å finne motstandere. Fjell ble kretsmester i fotball flere ganger, og hadde flere gode årskull. Men i en forlikskamp mot Løkken IL i 1938, ble det imidlertid tap. Det ble ikke glemt på en stund, for dermed var også Fjell detronisert som Løkkens beste fotballag.

I 1939 ble det spilt en fotballkamp for damer på Løkken. Kampen gikk mellom Fjell og Thor, og ble spilt på idrettsplassen ved Festiviteten. Arrangementet startet med oppmarsj fra Bjørnli. Med hornmusikk, vimpler og flagg samt stor deltakelse, ble det en stilfull innledning på denne første damefotballkampen på Løkken. Resultatet av kampen er i dag ukjent, men det er sikkert at Thor vant. Man tror at dette er den første damefotballkampen som er spilt her i landet.       

Håndballdamene i FjellBilde: Her ser vi de to lagene før det braker løs.

I 1945 ble håndball for damer innført i Fjell. Håndballen fikk en noe tung start da det tok en del tid før man klarte å oppdrive en handball. Som det står i årsberetningen for dameutvalget fra 1945, så ble det litt tungt å spille handball med en fotball.

Hele tiden Sportsklubben Fjell eksisterte var det ski og fotball som var de mest populære idrettene i laget. Men det ble også drevet gangsport, bandy og boksing. I samarbeid med Idrettsforeningen Thor var det på sommeren stor aktivitet på svømmefronten. Det er ikke til å legge skjul på at friidrett ikke fikk noe fotfeste i Fjell.

Sportsklubben Fjell var en solid klubb i 1947. Den var den største klubben på Løkken. Men til tross for at AlF og Norges Landsforbund ble sammenslått i 1939, var motstanden stor til sammenslåing av de 3 idrettslaga på Løkken i Fjell-leiren. Men i 1947 ble det vedtatt å gå inn for samling med to stemmers margin.

Dermed var en 17år lang idrettshistorie over. Laget som ble stiftet på grunn av politiske motsetninger, hadde fra sin spede start bygget seg opp til å bli et av Trøndelags mest veldrevne lag. Den sterke tilknytningen til arbeiderbevegelsen førte til at klubben hele tida hadde ledere som hadde bred organisasjonserfaring. Man skjønte fra starten av betydningen av å skolere rekruttene til å ta i et tak for laget. Det var ikke nok bare å delta. Engasjementet måtte være ekte, disiplinen var satt i høysetet, og klassetilhørigheten skulle det ikke være noen tvil om. Og idrettsarbeidet ble satt inn i en større sammenheng. I åra etter sammenslutningen i 1947 satte de tidligere Fjell-lederne sitt absolutte preg på idrettsarbeidet på Løkken.

 
Løkken Idrettforening  1947

Den 26.juli 1947 ble de tre idrettslaga på Løkken sammenslått til Løkken Idrettsforening. Spørsmålet om sammenslåing kom frem allerede i 1945, men da var betingelsene absolutt ikke til stede. Men våren 1947 skjedde det svært raskt. Initiativet kom fra Idrettsforeningen Thor, som på den tida jobbet svært tungt. Det var laber interesse for sammenslåing både i Løkken Idrettslag og Sportsklubben Fjell. Men Løkken Idrettslag hadde noen ledere som ofret seg for idrettsaken. Fjell sin posisjon på den tida var sterk. Klubben hadde brukbar økonomi, mange medlemmer og god aktivitet. Det var da naturlig at motstanden mot sammenslåing var størst i Fjell.

Sammenslåingsprosessen tok svært kort tid. Første gang saken er omtalt i protokollen for Løkken Idrettslag, er den 15. april 1947. Bare seks uker senere var sammenslåingen et faktum. Lørdag 26. juli møtte 150 medlemmer til konstituerende generalforsamling i det nye idrettslaget. Første post på dagsorden var fastsettelse av lover for laget. Deretter gikk man over til drøfting om hva lagets navn skulle være. Etter en livlig diskusjon ble Løkken Idrettsforening vedtatt. Andre forslag var Løkken Idrettslag og Løkkenkameratene. John Solli ble valgt til lagets første formann.

Idretten fikk en stor oppsving etter sammenslåinga. Ved første kontingentinnkreving, kom medlemstallet opp i 716. Idrettslig aktivitet kan ikke måles ut fra antall medlemmer, men medlemstallet avspeiler oppslutningen rundt idrettslaget. I 1957 var medlemstallet oppe i 638. På 70-tallet låg tallet omkring 400. Men i jubileumsåret 1997 hadde medlemstallet økt til 591 medlemmer, det høyeste medlemstall siden 1957.

Anlegg

Anleggssituasjonen var katastrofal etter krigen. Riktignok fantes det godt med hoppbakker, men de måtte til stadighet forbedres. Men det fantes ikke noe respektabelt anlegg for sommeraktivitet. Fotballbanen som Orkla Grube AB hadde bygd, holdt ikke engang de beskjedene krav som etterkrigstidens Norge stilte.

Løkken Idrettsplass anno 1999
 
Ved en ekstraordinær generalforsamling 26. august 1949 vedtok UF at det skulle bygges ny bane ved Langeng. Samtidig ble det vedtatt at medlemmer over 17 år måtte arbeide 16 timer per måned på anlegget. I motsatt fall måtte de betale kr 2,- for hver time som manglet ved månedsslutt. 4. juli 1954 ble banen offisielt åpnet, et idrettsanlegg for fotball og friidrett.

Dugnadsarbeidet som startet i 1950, la grunnlaget for at Løkken Idrettsplass fremstår som den gjør i dag. I 1992 ble det åpnet et nytt klubbhus på anlegget. Etter at Løkken Gruber ble nedlagt i 1986, etter 333 års drift, følte Orkla ASA at de ville yte noe tilbake til Løkkensamfunnet som grunnla det i dag så mektige Orklakonsernet. Dette utviklet seg til å bli en milliongave i form av en kunstgressbane. Kunstgressbanen ble plassert på den gamle grusbanen, og ble åpnet med pomp og prakt og celebre gjester fra idrett og næringsliv (Jens P. Heyerdahl, Thorbjørn Jagland og Nils A. Eggen) i 1997.

Skihopping er vel den idrett Løkken er mest kjent for utenfor distriktet. Bakkene var mange og ble stadig større. Dette stilte stadig større krav til vedlikehold. Da Bjørnlibakken i 1939 fikk flombelysning, var det som en av de første i landet. Dette 21 år etter at Bjørnli fikk gatelys. Således kunne det arrangeres renn på kveldstid, samt at treningsmulighetene ble betraktelig bedre. Bjørnlibakken er den bakken som Løkken IF har holdt i stand fram til i dag. Rundt denne 50-meters bakken ble det på 80-tallet bygd ut tre andre bakker, så de fikk samlet aktiviteten på en plass. I 1986 ble Bjørnlibakken ombygd etter moderne prinsipper. Men under nyttårsstormen i 1992 blåste stillaset ned. Den ble i midlertidig bygd opp igjen, og framstår nå som et velegnet anlegg.

Bjørnlibakken har vært arena for junior-NM (1955) og Veteran NM (1987 og 1996).

Løkken IF fikk i samspill med Orkla Grubes Bedriftsidrettslag i 1966 bygd sin egen lysløype. Denne var 2,2 km. lang. Denne måtte flyttes i 1972 da det ble bygd anleggsvei på området. En ny løype ble da anlagt ved Meldal Videregående Skole. Denne var bare 1,6 km. lang, og var bare en nødløsning. Gleden var derfor stor da man en solrik søndag i mars 1986 hadde offisiell åpning av den nye lysløypa. Det var da nedlagt 2000 dugnadstimer på den 4,5 km. lange traseen. Løypa har 115 lyspunkter og er til stor glede den dag i dag.

Rundt 1960 opplevde Løkkensamfunnet noen snøfattige vintre. Dette førte til at skøyteinteressen blomstret opp. Som skøytearena ble Granatjønna utpekt, og den ble raskt utstyrt med flomlys og varmebuer. Noen ildsjeler la ned et fantastisk arbeid for å holde isen snøfri, uansett værforhold. Skøyteinteressen døde ut på 70-tallet, men den er i dag oppadgående.

Foruten egne anlegg, har Løkken IF vært flittige brukere av idrettsbygget på Løkken, og da særs svømmehallen. Idrettsbygget er nå kommet noe i skyggen av Meldalshallen som kom ved Meldal Videregående Skole i 1997.

Løkken fikk på 80-tallet en slalåmbakke ved Autosletta. Der var det stor aktivitet om vinteren, men interessen har dabbet av litt. Det blir hvert år arrangert klubbmesterskap i alpint.

Ingen av anleggene ovenfor hadde vært økonomisk ansvarlig uten bistand fra Orkla-konsernet. Orkla har alltid hatt betydning for idrettsmiljøet på Løkken.

Hopping

Etter at sammenslutningen var et faktum, var det fremdeles en del av de hopperne som hadde satt Løkken på skikartet som var aktive. Disse oppnådde stadig gode resultater, og vinteren 1949 er en av de bedre løkkenhopperne hadde. Blant annet tok karene Erik Blakstad, Kåre Vaslag og Rudolf Kojan de tre første plassene i et internasjonalt renn i Sverige. Det samme skjedde i Finland, men her var det Trond Vedul som ble nr. 3. Dessuten gikk seieren i det tradisjonelle Gråkallrennet til Erik Blakstad.

Karikatur av Løkken-hopperne. Erik Blakstad, Kaare Vaslag og Rudolf Kojan.Bilde til høyre: Karikaturtegning av Blakstad, Vaslag og Kojan i en Svensk avis etter bragden.

Også sesongen etter ble god. Erik Blakstad oppnådde tredjeplass i selveste Lahti. I et renn i Sverige ble det dobbeltseier for Kåre Vaslag og Rudolf Kojan, mens Vidar Lindbo ble nr. 5 i Holmenkollen. Kåre Vaslag, Vidar Lindbo og Thorleif Kirkholt avsluttet sesongen med henholdsvis 2.-, 3.- og 4. plass i Gråkallen. At Løkken fikk frem mange gode hoppere er det ingen tvil om. VM i USA er bevis godt nok. Da deltok hele fire mann med fortid fra Løkken. Riktignok representerte de tre forskjellige land, men alle var oppvokst og lærte seg skihopping på Løkken. Det var Vidar Lindbo som representerte Norge, Evert og Kåre Karlsson hoppet for Sverige, og Arthur Tokle hadde emigrert til statene og representerte da USA..

Utover 50-åra begynte det å bli dårligere resultater. Riktignok vant Johan Asphaug et internasjonalt renn i Njurunda i 1951, men glansperioden var forbi.

Hoppinteressen holdt seg gående, men ingen slo igjennom igjen før i 1994. Ut av ingenting erobret Kurt Børset 8. plassen i VM i skiflyging i Planica, med et hopp på 168 m under svært vanskelige forhold.

Langrenn

Hallvard Strand.Langrenn har ikke fenget løkkenbyggene så mye som hoppsporten. Riktignok har deltakelsen ved klubbrenn vært stor. Men vi skal ikke glemme Vidar Løfshus som gikk inn til gode plasseringer i junior-VM. Han representerte Norge ved flere sammenhenger. I de siste åra som aktiv gikk han over til IL NOR. Hallvard Strand gikk for øvrig inn på en 2. plass i junior VM i skiskyting i 1981.

Fotball

Foruten ski var det fotball som samlet idrettungdommens store interesse i tida etter sammenslåinga. Løkken IF hadde fra starten av et av de beste laga i Sør Trøndelag. De har erobret flere kretsmesterskap. Den første storhetstida kom ikke før på 60-tallet. I 1965 havnet Løkken på fjerdeplass i tredjedivisjon. En sterk prestasjon. Men to år etter rykket de ned igjen. Etter tre strake kretsmesterskap i 1972, greide de å kvalifisere for 3. divisjon igjen. Året etter kom de på 4.plass i samme divisjon. Laget ble lagt så mye merke til at Norsk Tipping fant laget verdig til en plass på tippekupongen.Asbjørn Solli.

Bilde: Asbjørn Solli var en av de store spillerne - forsvarskjempen - på Løkken på 60-tallet.

Etter 1975 ble resultatene dårligere og dårligere, det hele endte med at laget ble diskvalifisert i 1985, og flyttet ned til 6.divisjon. Etter det har laget fått medgang igjen og spiller nå i 3. divisjon. Bredden er viktig og Løkken JF har alltid stilt med lag i de aldersbestemte klassene.

I en periode på 1980-tallet var det også stor fotballaktivitet blant damene på Løkken, men LIF er nå uten damelag.

Håndball

Håndballen fikk en trang start på Løkken, men i 1959 ble det framgang på håndballfronten. Interessene vokste ytterligere på 80-tallet, og håndball for jentene ble det samme som fotball for guttene. Etter at Meldalshallen kom, har treningsmulighetene blitt mye bedre.

Friidrett

Friidretten på Løkken har fostret opp noen kretsmestre og veteranverdensmestre, men har likevel aldri fått noen sterk posisjon i laget. Løpebanen rundt fotballbanen måtte vike for den nye kunstgressbanen i 1997. 
 
Jan Egil Storholt.Skøyteløp - olympisk gull

Fra 1960 var det stor aktivitet på Granatjønna. Løkken ble en stor skøyteklubb i trøndersk målestokk. Det er mange kvinner og menn fra Løkken som i dag kan smykke seg med tittelen kretsmester på skøyter.

Den store eneren ble selvsagt Jan Egil Storholt. Han er den eneste løkkengutten som har klart å bli olympisk mester. Den 13. februar, på hans bursdag i 1976, tok han gull på l 500 m under OL i Innsbruck.

Det er den dag i dag aktivitet på isen på Granatjønna.

Jan Egil Storholt.Bilde: Vår skøytehelt Jan Egil Storholt i fint driv

Svømming

I 1968 opplevde svømminga på Løkken en revolusjon da de fikk svømmehall. Etter dette ble det naturlig nok oppsving for svømmesporten. På 70-tallet reiste det en hel busslast med svømmere fra UF rundt på stevner i Trøndelag. Aktiviteten ble dårligere med åra og har ført til at det på Løkken ikke drives aktiv svømming i dag.

Bandy

Bandy var en populær sport på Løkken i en kort periode. Det var Fjell som tok opp denne idretten like før krigen. Interessen holdt seg til etter krigen, og var såpass stor at Løkken IF deltok i seriespill. Det er i dag ingen aktive bandyspillere i Løkken IF.

Orientering - verdensmester

Stig BergeOrientering har aldri fått skikkelig fotfeste i Løkken IF. Til tross for dette har laget fostret en verdensmester, nemlig Stig Berge. Han har også vunnet NM-gull i klasse eldre junior i 1962. Orienteringa på Løkken har opplevd en nedtur de siste åra. Det drives nå bare med turorientering.

Turn

I 1982 ble det startet en turngruppe i Løkken IF. 11985 hadde gruppa 90 aktive turnere. Nå sank denne interessen noen år senere, men denne aktiviteten er i de siste åra blitt erstattet med en barneidrettsavdeling. Her før de unge føling med idrettslaget, og dermed sørger for rekruttering til idrettsarbeidet.

Løkken IF år 2000

Medlemstall 2000: omkring 500
Avdelinger:


Generelt satses det på barneidrett i LlF.

Etter som at det er blitt sammenslåing innen kommunen på handballsida, så er handballavd. kommet bort.

Stian Ervik.Bilde: Stian Ervik, 106 m. i Torger Tokles minnerenn i Kløvstein-bakken i 1999.
 
Etter Orklaavtalen hadde fotball gruppa som mål å komme i 1. divisjon i løpet av en femårsperiode. Men dette målet er nå revurdert p.g.a. kostnadene med å føre fram et lag til 1. div. og at det var et urealistisk mål, da et l. -divisjonslag i dag har et budsjett på omkring 10 mill. kr. Pengene skal nå heller brukes til rekruttering og ha et godt 3.-divisjonslag.

Når det gjelder skøytesida, ligger forholda til rette for både ishockey og lengdeløp. Mange benytter seg av tilbudet, men det er svært få aktive som konkurrer.

Under posten trim, kommer turorienteringa, samt de aktivitetene som det legges til rette for med hensyn til friidrettsmerket.

Det er dårlig med rekruttering på skifronten. Mange deltar på klubbrenn fram til de er 10 år. Men etter fylte 10 er det få som vil satse på ski. I Meldal kommune er det opprettet en treningsgruppe, Meldal Ski, for de som vil satse på langrenn. I hopp er klubbene ansvarlige for rekrutteringsarbeidet i yngre år.  Orklahopp er et alternativ for aktive skihoppere over 11/12 år.

I år 2000 var det bare Stian Ervik som var aktiv skihopper i Løkken IF.

Se Stians "comeback" i NC-rennet i Kløvstein i 2004 HER.

Odd Nordsteien og Odd Erik Dalsegg.I år 2005 er det bare de eldste, dvs. to veteranhoppere, som er aktive utøvere: 

Odd Nordsteien og Odd Erik Dalsegg. De to trener mye vinters tid, har det godt sosialt sammen med andre veteranhoppere, og bidrar mye til det sosiale og faglige miljøet for skikretssonens yngre hoppere.

Noen utøvere fra Løkken

Johan Asphaug, hopp

Johan ble født i Meldal 29.11.1919. Han ble sportshandler på Løkken.

Noen av premiene han tok:

Stig Berge, orienteringsløper:

Stig Berge var særlig aktiv i idrettslivet på Løkken i 1950-årene.

Den allsidige aktiviteten opp gjennom tenårene la et godt grunnlag for spesialisering i enhver idrettsgren. Selv om Stig etter hvert fikk orientering som sin hovedidrett, var det en selvfølge at alle som var aktive i idrettslaget (LIF) deltok både i fotball og fri­idrett om sommeren og hopping om vinteren.

Organisert skøyteløp og langrenn fantes ikke, så det fikset ungdommene selv. Og for øvrig hadde enhver guttegjeng med respekt for seg selv en egen hoppbak­ke. Stig Berge er overbevist om at allsidigheten og det faktum at all idrett foregikk utendørs og gjerne i skog og mark, var en viktig forutsetning for hans egen utvik­ling og at han faktisk ble verdensmester i orientering. Han slo gjennom som orienteringsløper for idrettslagene Freidig og NTHI.

Resultater:


Torfinn Bjørnaas, skytter

Torfinn BjørnåsTorfinn Bjørnaas ble født i 1915. Han drev med skyting i mange, mange år og har vært tilknyttet både Det Frivillige Skyttervesen og Lingeklubben.

Under 2. verdenskrig var han med på sabotasjeoppdrag mot tyskerne i Norge, bl.a. mot Thamshavnbanen.

I Det Frivillige Skyttervesen ble han norgesmester i feltskyting etter fylte 73 år, og han har også en rekke andre gode plasseringer. I Lingeklubben var det «cowboy skyting» det gikk på, det vil si hurtigserier med tre forskjellige våpen og ulike stillinger. I denne disipli­nen har Torfinn ikke mindre enn 10 seire og da også 10 kon­gepokaler.

Torfinn Bjørnaas oppfordrer den oppvoksende slekt til å bli mer interessert i idrett, og han er overbevist om at den mentale, fysiske og psykiske styrken han har hentet fra idret­ten har berget ham fra en del av de ettervirkninger fra krigen som mange av kameratene måtte slite med.

Erik Blakstad, skihopper:
Født 26.10.1916 på Løkken.

Erik BlakstadHoppsportens gullalder på Løkken fostret mange storhoppere, og Erik Blakstad var en av dem.

Han var på sitt beste like før krigen, men holdt på så lenge at han vant et renn i Gråkallen så sent som i 1950.

De fem krigsåra var fattige på sportsarrangementer, men noen illegale renn forekom også i denne perioden

Mer enn 150 premier har Erik. Han deltok både i Holmenkollrennene og i Norgesmesterskap. og han representerte Norge både i Sverige og Finland. Så sent som i 1949 ble han tatt ut til Lahtispelen hvor han tok tredjeplassen.

Erik Blakstad synes hoppsporten på Løkken har hatt et oppsving de siste årene. (Skrevet i 2000) Noen enere har dukket opp, og flere voksne ildsjeler er med og drar lasset.

Eriks beste resultater: 

Kurt Børset, skihopper.

Kurt Børset.Kurt startet sin hoppkarriere i Haualia som seksåring. Utviklinga av hoppkarrieren ble videreført i Lahtibakken og Bjørnlibakken. Etter hvert ble Kurt med i Orklahopp, og senere i Trønderhopp.

Kurt viste tidlig at han hadde et talent for hoppsporten. Som første nordmann startet han med V-stil. Han deltok i VM, WC, ICC, NM og NC. Kurt vant NM lag for Sør-Trøndelag Skikrets i 1995 og i 1998. I 1994 kom han på 8.-plass i VM i skiflyging.

Kurt BørsetKurt var den første i Norge som tok i bruk V-stilen. Han fikk skryt av Jan Bokløv for dette.

I dag er han dommer i hopp, og reiser land og strand for å dømme i hopprenn.

Kurts resultater:

Odd Erik Dalsegg, hopp
Født 12.06.1957.

Odd Norsteien og Odd Erik Dalsegg.Odd Erik hoppet mye i yngre klasser fram til han la opp da han var 17-18 år. Da han gikk på skole i Ringebu i Gudbrandsdalen, var han på kretslaget. Han var hele tiden blant de 3-5 beste i Sør-Trøndelag i sin klasse.

Da han ble 26-27 år fikk han lyst på sporten igjen, og har holt på med hopping siden. I starten hoppet han i bedriftsklassen, slo alle fra Trønderhopp i renn i Lundabakken i Rennebu to år på rad. Han satte da bakkerekord i Lundabakken med et hopp på 62,5 meter.

Odd Eriks resultatene i hoppbakken:

Odd Gresset, fotball, kombinert, hopp, terrengløp og bandy.

Odd Gresset - hele Løkkens "Heppa" - var medlem i Sports­klubben Fjell, før idrettslagene på Løkken ble slått sammen i 1947. Fotball har alltid vært hans fa­vorittgren.

Han debuterte som 14-åring mot Sunda! Om vinteren drev han kombinert, hopp og bandy. Han husker spesielt turene med bandylaget til Trondheim der de spilte mot "bylagene".

Prestasjoner: Fotballstatuetten for 200 spilte A-kamper, og spesielt godt husker han Dir. Kjær's vandrepokal som han fikk etter et stevne i Skjøtskiftbakken på midt­en av 50-tallet. I hoppbakken fikk han 1. premie kl. B i Distriktsrenn på Løkken i 1946, 6. premie i Landsrenn i Granåsen i 1947 og 1. premie i Kretsrenn i Rennebu i 1948.

Bildet er fra 1953 på gamle fot­ballbanen bak Festiviteten. Foran fra v.: Asbjørn Solli, John Bjørnås, Guttorm Myrås, Sivert Sugustad, Gunnar Fossflaten. Bak fra v.: Odd Gresset, Leif Kvål, Nils Steigedal, Arne Røttereng, Sigurd Moldjord og Magne Grøset.

Vidar Lindboe-Hansen, hopp

Vidar Lindboe HanssenFødt 06.05.1920 på Kongsberg. Studerte ved NTH i Trondheim under 2. verdenskrig. Han trente sammen med bl.a. Rudolf Kojan fra Løkken og Arnulf Heggvold fra Selsbakk i Granåsen under krigen. Det var forbudt å drive idrett under krigen, så Gråkallbakken var uaktuell. Lindboe-Hansen ble bergingeniør, slo seg ned på Løkken i 1949 og ble klubbens beste hopper på slutten av 1940- og i 1950-åra.

Etter krigen markerte Lindboe-Hansen seg allerede under det første Gråkallrennet da han i 1946 satte bakkerekord med 61 meter foran ca. 30 000 tilskuere.

Under VM på ski i Lake Placid i 1950 konkurrerte han i hopp sammen med Torbjørn Falkanger og Arnfinn Bergmann på det norske laget. Vidar tok en 10.-plass, mens Bergmann vant bronse og Falkanger tok 5.-plassen.

Vidars beste resultater:

Torvald Heggem, hopp, langrenn og kombinert.
Født 13.11.1907 i Rindal.

Torvald HeggemHan startet karrieren i IL Rindøl. Gikk i skomakerlære, og representerte Orkanger IF før han bosatte seg på Løkken og dermed konkurrerte for Løkken IF. Torvald hadde sin styrke i langrennsporet, men det var i kombinert han fikk de beste resultatene. Han tok to kongepokaler i Gråkallen, hadde gode langrenns- og kombinertplasseringer i Holmenkollen, og var gjennom 1930-åra å regne blant de beste i Midt-Norge. Vinteren 1937/38 ble han tatt ut til vintersportsuka i Garmisch-Partenkirchen.

Han er tildelt Gråkallmedaljen, Adolf Hitlers Ærespris, Sør-Trøndelags Skikrets Hedersnål og Dagspostens gullmedalje.


Arthur Karlsson, hopp
Født 06.05.1918 i Meldal.

Arthur var en av de beste  guttehopperne i Midt-Norge på 30-tallet. Han vokste opp i Nergata 20 på Bjørnli sammen med brødrene Kåre og Evert som også ble gode skihoppere.

Arthurs beste resultater:

Evert Karlsson, hopp

Han vokste opp på Bjørnli sammen med brødrene Arthur og Kåre. Han flyttet til Sverige i 1940. Han ble en del av det svenske hoppmiljøet, og i Ørnskjøldsvik ble han medlem av IF Friska Viljor. Han deltok både i VM og OL for Sverige.

1940:   1. premie junior Holmenkollen.

1948:   11. premie og beste svenske i OL i St Moritz

1949:   1. premie i hopp i Svenske Mesterskap i Sollefteå

1950:   11. premie og nest beste svenske i VM i Lake Placid

1954:   23. premie i VM i Falun

Kåre Ingemar Karlsson, hopp

Født 28.01.1924 på Løkken. Han vokste opp på Bjørnli sammen med brødrene Arthur og Evert. Han ble utdannet til tekniker. Kåre flyttet til Sverige i 1944 fordi faren var svensk og hadde svensk pass. Klubben i Sverige ble IF Friska Viljor i Ørnskjøldsvik. Sammen med broren Evert representerte han Sverige under VM i Lake Placid i 1950. Også to andre gutter fra Løkken, Arthur Tokle (USA) og Vidar Lindboe Hansen deltok i dette VM. Løkken var altså representert på tre forskjellige landslag i hopp.

1939:   1. premie i Lille Gråkallrenn og 1. premie i LKR på Svorkmo.

1945:   6. premie i Svenske Mesterskap i Kramfors, 2. pr. i Distriktsmesterskapet i Domsjø, 2. pr. i Internasjonalt renn i Kramfors.

1946:   9. premie i Svenske Mesterskap i Skellefteå, 2. pr. i Distriktsmesterskapet i Sollefteå

1947:   1. pr. i Distriktsmesterskapet i Ørnskjøldsvik, 1. pr. i Internasjonalt renn i Østersund, 1. pr. i Internasjonalt renn i Sundsvall, 5. pr. i Gråkallrennet

1948:   7. premie i Svenske Mesterskap i Kiruna, 2. pr. i Distriktsmesterskapet i Kramfors, 1. pr. i Intern. renn i Ørnskjøldsvik, 1. pr. i Internasjonalt renn i Sundsvall, 1. pr. i Internasjonalt renn i Boden

1949:   2. premie i Svenske Mesterskap i Sollefteå, 2. pr. i Distriktsmesterskapet i Domsjø,

1950:   21. premie i VM i Lake Placid.

1951:   2. pr. i Distriktsmesterskapet i Ørnskjøldsvik, 1. pr. i Int. renn i Hall (Øserrike), 4. pr. i Int. renn i Garmisch-Partenkirchen (Tyskland)

1952:  

1953:   8. premie i Svenske Mesterskap i Filipstad, 1. pr. i Internasjonalt renn i Falun, 2. pr. i Internasjonalt renn i Ørnskjøldsvik

Thorry Kiær

Født 06.01.1888 i Ullern. Direktør i Orkla Grube-aktiebolag fra 1938.

Han var fra 1920 til 1940 medlem av den faste løypegjengen som gikk opp løypa til 50 km i Holmenkollen. For sin store innsats fikk han tildelt Foreningen til Ski-Idrettens Fremmes pokal.

Kiær var en av foregangsmennene for finsk-norske bedriftskonkurranser på ski både i Norge og i Finland.

Han var i yngre dager flink i tennis. I perioden 1921 til 1923 var han president i Norges Tennisforbund.

I yngre år var han medlem av Skiklubben Fram i Oslo. Kiær ble æresmedlem i Ranheim IL.

Bjarne Kojan, hopp, langrenn og kombinert

Født 20.03.1915 på Røros. Arbeidet som gruvefogd.

1933:    3. premie gutter KM, 8. premie i Lille Gråkallrennet

1934:    1. premie junior Gråkallrennet, 2. pr. junior Landsrenn Orkanger, 4. premie junior Trønderrennet.

1935:    1. premie junior Gråkallrennet, 4. pr. jr. i KM, 2. pr. jr. Trønderrennet, 14. pr. jr. Landsrenn Røros.

1936:    2. premie kl A kombinert KM, 1. premie kombinert og Damenes pokal Landsrenn Steinkjer,

2. premie kombinert i Gråkallrennet.

1937:    1. premie kl B Uglarennet, 2. pr. 17 km Distriktsrenn Dalguten, 7. pr. 17 km Landsrenn Freidig, Damenes pokal i kombinert i KM, 5. premie kl A 17 km og 3. premie komb. Trønderrennet

1938:    2. premie kombinert og Damenes pokal Trønderrennet, 1. premie kombinert Landsrenn Kopperå,  1. premie 17 km Distriktsrenn Oppdal, 10. premie kombinert i NM

1939:    3. premie kombinert og Damenes pokal i KM, 3. premie kl A Uglarennet, 3. premie hopp kl. B i Trønderrennet, 2. premie hopp kl B Gråkallrennet

1946:    1. premie 17 km og 4. premie hopp i Distriktsrenn i Saltdal, 3. premie 17 km og 1. premie komb. og Damenes premie i Distriktsrenn på Finneid, 2. premie kombinert i Distriktsrenn i Bodø.


Rudolf Kojan, hopp

Født 16.03.1917 på Løkken. Arbeidet som driftsbestyrer.

Rudolf Kojan var en av Løkkens beste hoppere på 30- og 40-tallet. Rudolf kom fra en stor søskenflokk med 5 brødre. Idrett var en viktig del av fritiden for familien.

Kojan var med på ikke mindre enn 10 Holmenkollrenn. Kojan tok bronsemedalje i hopp under NM i 1938. Året etter kom han på 4.-plass. . I Lahti i 1938 ble han nr. 11 i hoppbakken. Han holdt formen ved like under 2. verdenskrig, for i Holmenkollrennet i 1946 kom han på 5.-plass.

Han flyttet sørover i landet, og endte til slutt opp i Arendal.

1935:    1. premie junior Nord-Norsk Mesterskap, 2. premie kl. A Landsrenn Mo i Rana, 1. premie junior i KM, 1. premie junior Trønderrennet

1936:    1. premie junior i Gråkallrennet, 1. premie junior Trønderrennet, 1. premie junior Landsrenn Sulitjelma.

1937:    1. premie kl. A Njurunda, 7. premie landskamp mot Finland, 4. premie kl. A Holmenkollen, 1. premie junior Trønderrennet, 1. premie junior KM.

1938:    Bronse i NM, 1. premie jubileumsrenn BUL, 11.-plass i VM, 8. premie Holmenkollen, 1. premie Gråkallrennet

1939:    2. premie Landsrenn Rena og Landsrenn Vang, 2. premie Trønderrennet, 4. premie NM, 1. premie Landsrenn Rena, 3. premie Landsrenn Løkken, 3. premie Østersund, 3. premie Sundsvall.

1940:    1. premie Østersund, 1. premie Distriktsrenn Soknedal, 2. premie Landsrenn Steinkjer.

1946:    1. premie KM, 2. premie Trønderrennet, 2. premie Landsrenn Løkken, 5. premie Holmenkollen,  1. premie Landsrenn Røros, 1. premie hopp og 1. premie kombinert og Damenes pokal ved jubileumsrenn på Løkken.

1947:    4. premie Østersundspelen, 1. premie Sundsvall.

1949:    6. premie Landsrenn Steinkjer.

1950:    3. premie KM.

1952:    1. premie KM.

1953:    1. premie KM, 2. premie Landsrenn Levanger.

1954:    1. premie kl. D KM Hordaland, 1. premie kl. D Vikingrennet.

1956:    1. premie uoffisielt NM senior, 2. premie kl. A KM Aust-Agder

Vidar Løfshus, langrennsløper.

Vidar var aktiv i både fotball og langrenn i barneårene

på Løkken. Etter videregående skole ble han skiløper på heltid, og var innom rekruttlandslaget. Løfshus var spådd en lys fremtid i langrennssporet da han ga seg som 24-åring. Han hadde problemer med luftveiene og fikk ikke trent så hardt og mye som ønskelig.

”Jeg følte jeg måtte ta et valg. Jeg valgte studiene og kuttet satsingen på toppnivå. Har fortsatt stor glede av å trene.”

Han har også studert og gått på ski i USA.  Vidar Løfshus er utdannet siviløkonom. Han har vært trener for juniorlaget til Sør-Trøndelag Skikrets. Vidar Løfshus gikk høsten 2004 inn i trenerteamet til det amerikanske landslaget. Nordmannen Trond Nystad er fra før hovedtrener for det amerikanske langrennslandslaget. Han hentet inn Løfshus.

Arnt Mjøen, hopp, fotball og svømming
Født 30.03.1935 på Løkken.

”Arnte” Mjøen har hele sitt liv vært en allsidig idrettsutøver, men er mest kjent som fotballspiller med 456 A-kamper for LIF. Han har også prestert godt i andre idretter, for eksempel med en sjetteplass i junior-NM  i hopp, foran Toralf Engan! I 1955 ble han nummer fire i et internasjonalt hopprenn i Målselv der Sverre Stenersen vant.

Likevel er det på fotballbanen Arnte har sine beste minner. Han minnes Løkkens første kamper i 3. divisjon. Nederlagsdømte Løkken slo Freidig 4-1 den første gangen laget var på tippekupongen. Andre gang LIF sto på tippekupongen var sommeren 1963, og bortekampen mot Gossen ble en svak kamp fra Løkkens side. I garderoben etter kampen uttalte Johan Stokkli: ”Hvis Arnardo hadde sett indretrioen, ville han ha hatt dem med i sirkuset sitt!”

Resultater i hopp:

1953:    1. premie junior i Distriktsrenn på Løkken

1955:    6. premie junior i NM, 1. premie jr. i Distriktsr. på Løkken, på Kvanne og i Surna, 6. premie junior i Trønderrennet.

1956:    6. premie kl. A i nordisk renn i Målselv, 4. premie Brigademesterskapet på Setermoen, 2. premie i Bataljons mesterskapet i Øverbygd.

1957:    8. premie i KM, 1. premie i Lokalkretsrenn på Løkken

1958:    4. premie i KM, 5. premie i Distriktsrenn i Granåsen, 8. premie i Distriktsrenn Grilstadbakken, 2. premie i Distriktsrenn i Øvre Surnadal.

John Mjøen, hopp, fotball, turn, svømming

Født 26.05.1892 i Meldal. Gruvearbeider.

John Mjøen var av de første konkurransehopperne på Løkken. Han drev allsidig idrett, og var også med i styret i idrettslaget. I hopp vant han klasse D i AIF-mesterskapet tre ganger, og han tok også med seg en andreplass.

John Mjøen ble i 1953 utnevnt til æresmedlem i Løkken IF.

Noen av premiene i hopp:

1907:    3. premie junior i Amtsrenn i Hopp på Storås.

1912:    2. premie i Distriktsrenn i Meldal

1916:    4. premie og Damenes pokal i Distriktsrenn på Løkken

1922:    2. premie i Distriktsrenn på Orkanger, 5. premie i Distriktsrenn på Svorkmo

1924:    1. premie og Damenes premie i Distriktsrenn på Byåsen.

1925:    1. premie kl. D i AIF-mesterskapet, 1 premie i Distriktsrenn på Heimdal.

1926:    2. premie kl. D i AIF-mesterskapet.

1927:    1. premie kl. D i AIF-mesterskapet.

1928:    1. premie kl. D i AIF-mesterskapet.

1929:    1. premie i Distriktsrenn på Byåsen.

1930:    1. premie i Distriktsrenn på Byåsen.

1931:    1. premie i Distriktsrenn i Orkdal.

Odd til høyre som verdensmester i 2004
 
Odd Nordsteien, hopp, kombinert

Født 30.03.1954.

Odd var en lovende guttehopper. Men det var lite hjelp og støtte å få fra de eldre løperne på Løkken. Det var lite trenerhjelp å få. Han ble nr. 2 i KM som 12-13-åring. I Granåsen var det 120 løpere i klassen, og Odd kapret 20-plassen i et jevnt renn.

Bjørnlibakken hadde forfalt, og bakken ble nedlagt i ca. 10 år. Hopperne fra Løkken hadde ingen stor nok bakke å trene i, så Nordsteien la opp som 16-åring.

Odd fikk igjen lysten på hoppsporten, og han hadde ikke glemt sine ferdigheter. Dermed ble det comeback i bakken i 30-årsalderen som veteran.

1998:    2. premie kl 40-44 år komb., 6. pr hopp stor b Veteran-NM, 12. premie Carl Haaves Minnerenn

1999:    3. premie kl 40-44 år kombinert og 13. pr hopp stor b Veteran-NM, 8. premie hopp normalb. og 10. pr. hopp stor b. Veteran-VM i Otepää, 4. pr Vet.-Cup hopp Knyken, 12. premie C H Minner.

2000:    2. pr. kl 45-49 år hopp liten bakke, 17. pr hopp stor bakke og 6. pr. komb. i Veteran-VM i Rognan Vet.-VM, , 4. pr. komb. Veteran-NM, 7. pr hopp stor b. Vet.-NM, 5. pr. Carl Haaves Minnerenn.

2001:    1. premie kl 45-49 år i kombinert, 7. pr. hopp stor b i Veteran-NM, 4. pr.  hopp liten b., 20. pr hopp stor bakke og 9. premie kombinert i Vet.-VM år i Rovaniemi, 6.-plass i Carl H Minnerenn.

2002:    1. premie kl 45-49 år kombinert, 10. pr. hopp stor b.  Veteran- NM, 8. premie Carl H  Minnerenn, 9. pr. hopp liten bakke, 13. pr hopp stor bakke og 4. premie kombinert i Veteran-VM i Harrachov.

2003:   2. premie kl 45-49 år kombinert og 4. premie hopp liten bakke og 12. pr hopp stor bakke i Veteran-VM i Zakopane, 10. pr hopp stor b. Veteran-NM.

2004:    1. premie hopp kl 45-49 år liten bakke og 8. pr. hopp stor bakke i Veteran-VM i Reit im Vinkl, 10. pr hopp stor b., 9. pr hopp normalb. og 2. premie i kombinert i Veteran-NM.

2005:    1. premie i normalbakken i Veteran-VM i Villach, 4. premie i normalbakken i Veteran-NM.

Odd Nordsteien har også vært en god fotballspiller og langrennsløper. Han har spilt ca. 100 A-kamper for Løkken IF. Han har som en av svært få tatt Skårastatuetten for 10 løp der han har klart merkekravet.


John Sagvold, hopp

Født 21.01.1914 på Løkken. Var handelsbetjent.

John var en av de beste hopperne, og fikk representere Norge og Løkken i Verdensmesterskapet i Zakopane i Polen i 1939.

1933:    2. premie junior i KM, 1. pr. junior Distriktsrenn i Rindal

1934:    6. premie i KM.

1935:    15. premie NM, 9. premie Gråkallrennet

1936:    1 premie Gråkallrennet, 1. premie Distriktsrenn Freidig og 1. premie Distriktsrenn Løkken

1937:    2. premie Trønderrennet, 5. premie NM, 12. premie Holmenkollen, 2. premie Sundsvall, 1. premie KM, 1. premie Gråkallrennet.

1938:    9. premie Holmenkollen, 1. pr Trønderrennet, 4. premie Gråkallrennet., 3. pr. Landskamp mot Finland.

1939:    9.-plass i VM i Zakopane, 1. premie Landsrenn Rena, 10. pr. Landskamp mot Finland, 1. premie Gråkallrennet, 5. pr. Østersundspelen, 9. pr. Lahtispelen

1940:    1. premie Distriktsrenn i Rindal og på Tingvoll, 1. premie Landsrenn på Steinkjer, 2. premie Østersundspelen, 19. premie NM, 31. premie Holmenkollen

Steinar Smevoll, friidrett

Løkkengutten Steinar Smevoll flyttet til Trondheim og representerte SK Freidig for å bli en topp friidrettsutøver. Steinar var i flere sesonger fast in­ventar på friidrettslandslaget rundt 1970. Det var 200m og 400m som var hans øvelser.

Det han husker best fra opp­veksten var at han konkurrerte in­nenfor flere idretter på sine egne premisser. ("Vi laga konkuransan sjøl"). Steinar mener at allsidigheten fra barne- og ungdomsårene var en medvirkende årsak til hans suk­sess på friidrettsbanen.

Beste resultat i NM: 3. premie på 400 meter i 1973.

Steinar bor nå i Trondheim.

Pers. rek:

100 m: 10,8 s (1972)

200 m: 21,7 s (1973). Fortsatt en av de beste tider oppnådd av en fra Sør-Trøndelag

400 m.: 47,8 (1973) Dette var kretsrekord for Sør-Trøndelag inntil Vebjørn Rodal slo den i -93

Asbjørn Solli, fotballspiller: 
 
Med 501 spilte A-kamper for Løkken Idrettsforening topper Asbjørn Solli fotballens adelskalender på Løkken. Han husker godt «storåret» l 963. som etter Asbjørns mening var den beste sesongen Løkken noensinne har gjennomført resultatmessing. Da spilte laget seg opp i tredjedivisjon og klarte 23 strake seire på 32 spilte kamper. Denne sommeren vant LIF også sommercupen som Sør-Trøndelag Fotballkrets arrangerte. Sommeren 1964 deltok LIF i sommercup i Surnadal.

Asbjørn så Clausenengen spille mot Framtid. Han vurderte lagene som svært gode og ringte heim til Løkken etter forsterkninger. Søndag morgen kom tre staute karer fra gruve­byen. Løkken banket Clausenengen, og cuppokalen ble med heim til Løkken.

Jan Egil Storholt, skøyteløper

Jan Egil Storholt ble olympisk mester på 1500 meter i Innsbruck i 1976. Han vant gull etter et spennende parløp med russeren Jurij Kondakov. Tida ble 1,59,38 - ny olympisk rekord.

Jan Egil Storholt er født på i Meldal i 1949. Løkken-gutten begynte tidlig å gå på skøyter, og han ble norsk juniormester i 1959. Karrieren holdt på ta en brå slutt på grunn av en gruveulykke på Løkken, men Storholt trente seg opp igjen og var nær ved å bli uttatt til OL i Sapporo i 1972.

1500-meteren i Innsbruck gikk på Storholts bursdag - 13. februar. Da Storholt gikk ut i par med russeren Juri Kondakov, var det nederlenderen Hans van Helden som ledet med 2,00,87. I et spennende parløp med Kondakov vant så Storholt gullet etter en sterk sisterunde. Den olympiske rekorden 1,59,38 ble slått grundig av Eric Heiden fire år senere. Storholt ble ellers nr. 9 på 5000 m og nr.14 på 10 000 m. Han falt på den olympiske 500-meteren.


 
I årene som fulgte var Jan Egil Storholt helt i verdenstoppen, også som allroundløper. Han gikk til topps i EM i 1977 og 1979, og ble sølvmedaljevinner i VM tre år på rad – i 1977, 1978 og 1979. Sesongen 1977 var hans aller beste.

Da satte han også to verdensrekorder og gikk til topps på Adelskalenderen med tidene 38,07 - 1,55,18 - 7,01,16 - 14,49,26. De tre første tidene oppnådde han i Alma Ata, rekordbanen i Sibir. Tida på 1500 meter var verdensrekord, og det var også poengsummen sammenlagt: 163.221.


De fire S-ene. Jan Egil Storholt var en av de fire S-ene som dominerte norsk skøytesport. De tre andre var Sten Stensen, Amund Sjøbrend og Kay Stenshjemmet. I denne gullalderen for norsk skøytesport var det også hard kamp om de norske mesterskapene, og Storholt ble norsk mester bare en gang, i 1979.

Jan Egil Storholt deltok også i Lake Placid. Han var norsk flaggbærer, men var nok ikke fullt så godt forberedt sportslig som i 1976. Det ble likevel en 6. plass på 1500 meter i det mesterskapet der Eric Heiden vant alle fem distansene.

Jan Egil Storholt avsluttet skøytekarrieren i 1980 med bronse i VM og 4. plass i EM.

Halvard Strand, skytter og skiskytter.

Et bredt og godt miljø både innenfor langrenn, hopp, fot­ball, svømming og friidrett ble grunnlaget da Halvard Strand vokste opp. Han var interessert i all slags idrett, og leik og trening på flere arenaer ga Halvard en allsidig idrettserfaring. Far Harald var en god skytter og vakte inter­essen for denne sporten.

Olav Melby penset guttungen inn på skiskyting. Denne sporten passet Halvard Strand. Han tok gull i junior-NM, stafettgull i NM, sølv i VM i Lahti i 1981, og han deltok i Norgescupen i mange år.

Halvard har fått mye tilbake fra idretten i form av idretts­lige prestasjoner og kameratskap med idrettsfolk fra hele landet. Han tror at den allsidige aktiviteten han drev som unggutt gjorde at han unngikk alvorlige skader. Han ønsker at kommende idrettsfolk også kan få trene og leike seg så allsidig som han fikk da han var guttunge.

1979:    Sølv i skiskytter-NM klasse junior i stafett.

1980:    Gull i skiskytter-NM klasse junior i stafett.

1981:   Gull i skiskytter-NM klasse eldre junior både på sprint, normaldistansen og stafett. Sølv i junior-VM i sprint og 4.-plass i stafett.1982:    Bronse i skiskytter-NM i stafett.

1985:   Bronse i skiskytter-NM i stafett.

John Svinsås, speedway

John Svinsås ble tidlig interessert i motorsport. Han drev det lengst innenfor speedway. I 1934 ble han Norgesmester i speedway på Leangen.

John startet etter hvert Svinsås Auto på Løkken, et firma som har ekspandert og drives nå av hans sønn Per.

Arthur Tokle, skihopper

Født 16.08.1922. Han deltok i to OL for USA. Beste plassering var 18.-plass under OL i Oslo i 1952. Han fikk bære flagget for USA under VM i 1958. To ganger ble han nasjonal mester i USA. Han ble senere trener for amerikanerne, og under OL i Lake Placid i 1980 var han Teknisk Delegert under hoppkonkurransene. Allerede i 1972 mottok han den høyeste æresbevisning en skiløper kan få i USA: Han ble innlemmet i USA Ski Hall of Fame.

Arthur startet som guttunge med hopping i Bjørnlibakken. Leiken gikk ut på å hoppe, tråkke opp, renne litt på ski, tråkke opp og hoppe igjen. Det ble startet i det små, Arthur hoppet fire meter som seksåring. Senere ble det mange lange svev i bakker rundt om i verden.

Som trener for hopperne i USA fram mot OL i Grenoble måtte han en gang sette på plass unge, kravstore amerikanske hoppere under en trening. Han ble av løperne oppfordret til å vise dem hvordan det skulle gjøres dersom han visste så mye bedre. 45 år gammel, uten et hopp på 5 år og på lånte ski demonstrerte Arthur skihopping for OL-deltakerne. Det ble lettere å få gehør som trener etter dette stuntet.

Arthur døde i mars 2005, 82 år gammel.

1946: 1. premie kl. A i Torger Tokles minnerenn. 2. premie kl. A i Distriktsrenn.

1947: 5. premie kl. A i Distriktsrenn. 34.-plass i Holmenkollen

1948: 1.-premie i Harris Hill Ski Jumping

1949: 1.-premie i Harris Hill Ski Jumping

1950: 14.-plass i VM i Lake Placid

1951: 1. premie i Amerikanske Mesterskap. 1.-premie i Harris Hill Ski Jumping

1952: 18.-plass i OL i Oslo.

1953: 1. premie i Amerikanske Mesterskap.

1962: 1.-premie i Harris Hill Ski Jumping

Egil Tokle, skihopper

Han var en av de mest markante hopperne på Løkken før den andre verdenskrigen. Mange mener han var den beste hopperen av Tolkebrødrene.

Hans største prestasjon var 3.-plass i Arbeider-OL (AIF) i Tsjekkoslovakia i 1937.

Egil flyttet til Rausand på Nordmøre i 1946. Han døde i 1992. 

Torger Tokle, skihopper
 
Født 03.07.1919. Han utvandret til USA i 1939, og ble et begrep innen USAs hoppmiljø. Bare noen timer etter at han kom til New York i januar 1939 konkurrerte han I hoppbakken. I Bear Mountain deltok Torger på lånte ski i B-klassen  Han vant klassen sin og hoppet bedre enn de fleste I A-klassen. ”A new star had been born.”  Senere dette året konkurrerte han mot den mer kjente Holmenkollvinneren Reider Andersen i Eastern Championships i Laconia. Torger hoppet lengre og bedre enn Reider og vant overraskende.

Torger vervet seg til U.S. Army I oktober 1942, og ble plassert der han hørte hjemme - i Ski Troops i the 86th Mountain Regiment. Nå ble det slutt på vanlig skihopping og ovasjoner fra publikum. Man Torger fant seg godt til rette i sine nye omgivelser. Han ble raskt utnevnt til sersjant.

Han vant bl.a. det amerikanske mesterskapet, og satte bakkerekorder over det hele amerikanske kontinent. Torger Tokle falt på Italia-fronten da han ledet troppen sin i kamp mot tyskerne den 3.mars 1945.

Han ble senere hedret for sin innsats for skisporten i Amerika, og i mars 1946 arrangerte Fjell et minnerenn over Torger Tokle i Bjørnlibakken. Alle deltakerne i dette rennet fikk et diplom med påtrykt bilde av Torger Tokle. I 1999 ble Torger Tokles minnerenn arrangert igjen Denne gangen var Kløvsteinbakken arena. Minnerennet ble også arrangert i 2000, og ser nå ut til å bli en tradisjon. Premiene er de samme i dag som for 55 år siden.

1938:  3.-plass i juniorklassen i AIF-mesterskapet.

1940:  4.-plass i Amerikanske Mesterskap. 1.-premie i Harris Hill Ski Jumping

1941:  1. premie i Amerikanske Mesterskap med ny amerikansk rekord på 288 feet (88 m). 1.-premie i Harris Hill Ski Jumping

1942:  2. premie i Amerikanske Mesterskap. 1.-premie i Harris Hill Ski Jumping

Kåre Vaslag, skihopper:

Løkkens navn var skrevet  med gull­skrift både på nasjonale og inter­nasjonale kart innen skihopping på 30-, 40- og 50-tallet. Kåre Vaslag fartet land og strand rundt for å del­ta i hopprenn, innenlands som utenlands.


 
Det Kåre minnes best var sesong­en 1938. Da vant han alle renn han stilte opp i. Jubelåret startet med l. plass i jubileumsrennet til Ørn i Oslo. Helga etter l. plass i jubi­leumsrennet i Krogstadelva. Og av­sluttet den 3-ukersturen med l. plass i AlF-mesterskapet.

I 1939 vant han et stort inter­nasjonalt renn i Kuopio i Finnland, For Kåre og de andre Løkkenhopperne så var det svært artig å slå den svenske storhopperen Sven Sellanger, minnes Kåre.

Dette intervjuet med Kåre Vaslag ble gjort da han var 82 år, men han husker sin aktive karriere godt. Han oppfordrer de som har interes­se for idrett til å satse på det de sy­nes er morsomt, og Kåre synes også at foreldrene skal engasjere seg og være med ungene ut i bakker og løyper.

1935:    Juniorklassen: 1. premie Distriktsrenn i Marikollen

1936:    Juniorklassen: 1. premie KM, 1. premie Distriktsrenn i Marikollen, 1. premie Distriktsrenn Freidig, 2. premie Trønderrennet, 2. premie Gråkallrennet

1938:    Klasse A: 1. premie AIF-mesterskapet, 1. premie Landsrenn Isfjorden, 1. pr. komb. Sørumsrennet.

1939:    1. premie AIF-mesterskapet, 1. pr. Jubileumsrenn Oslo-Ørn, 1. pr. Jub.renn Birkebeineren, 1. pr i Kuopio (FIN), 2. premie Landsrenn på Løkken

1940:    1. premie Landsrenn på Løkken, 1. pr. Landsrenn i Marikollen, 1. pr. Forliksrenn på Berkåk

1946:    1. pr. Trønderrennet, 2. pr Jubileumsrenn på Løkken, 1. pr Silsetrennet, 2. pr Distr.r. Marikollen.

1947:    2. premie KM, 4. pr. Gråkallrennet, 24. premie NM, 2. premie Østersundspelen.

1948:    2. premie KM, 2. premie Landsrenn i Marikollen, 4. pr. Trønderrennet, 5. pr. Gråkallrennet, 2. pr. Sundsvall, 18. pr. Holmenkollen.

1949:    2. pr. Gråkallrennet, 2. pr. Landsrenn på Rena, 10. pr. mønstringsrenn for VM, 1. pr. Njurunda, 31. pr. Holmenkollen, 4. pr. Trønderrennet, 19. pr. NM.

1950:    18. pr. Gråkallrennet, 17. pr. Holmenkollen, 6. pr. Distriktsrenn i Marikollen,

1951:    3. pr. Distr.r. i Meldal, 8. pr. Gråkallrennet, 3. pr. Distr.renn på Løkken, 3. pr. Distriktsrenn Wing.

1952:    2. pr. Distriktsrenn på Løkken.

Trond Vedul, hopp

Født 05.12.1918 på Løkken.


 
1938:    2. premie junior i Trønderrennet, 3. pr. jun. Gråkallrennet, 1.pr og Damenes pr. jub.renn i Meldal.

1939:    1. premie kl. B KM, 1. premie kl. B i Trønderrennet, 1. premie kl. B. i Gråkallrennet, vant Distriktsr. i Rindal og på Otta, 6. pr. kl. A Landsrenn Rena, 1. pr. kl. A Landsrenn Brummunddal, 5. pr. kl. A Landsrenn Midtstubakken, 2. pr. kl. A Landsrenn Drammen.

1940:    6. premie i NM, 8. pr. kl. A. i Gråkallrennet, 2. pr. Landsr. i Steinkjer, 2. pr. Landsr. på Raufoss

1946:    6. premie i Gråkallrennet, 2. premie i Silsetrennet, 17.-plass i Holmenkollen

1947:    1. premie i KM, 3. premie i Silsetrennet, 3. premie i Landsrenn i Namsos.

1948:    3. premie i KM, 3. premie i Sørumsrennet, 3. premie i Internasjonalt renn i Finland.

1949:    3. premie Landsrenn i Steinkjer

1950:    4. premie i Internasjonalt renn i Finland., 5. premie i Gråkallrennet

1951:    3. premie i Gråkallrennet, 3. premie i Internasjonalt renn i Finland, 6. pr. i Ørnskjøldsvik

1952:    12. premie i Gråkallrennet, 14. premie i Kiruna.

Han har vært i styret i LIF, og var formann i skigruppa fra 1955.

Ola Aasløkk, hopper, kombinert og fotball.

Født 18.03.1913. Ola var den første idrettsutøver fra LIF som fikk representere Løkken i utlandet. I alt fikk han ca. 140 skipremier.

1932:  1. premie i juniorklassen i Trønderrennet.

1933:  1. premie i Østersund, 1. premie i Kretsmesterskapet i junior, 3.-premie kl. A i Gråkallrennet, 1. premie og premie for lengste hopp i Alpbacken, 1. premie i Distriktsrenn i Buvik, 1. premie i jubileumsrenn på Svorkmo.

1934:  1. premie i KM i hopp.

1935:  1. premie i Nord-Norsk Mesterskap, 1. premie i Landsrenn på Røros.

1936:  1. premie Trønderrennet, 1. premie i Sundsvall,

1937:  6.-plass i Holmenkollen.

1938:  3. premie i Trønderrennet, 1. premie i Østersundspelen, 1. premier i Distriktsrenn, 14.-plass i NM.

1939:  3. premie i KM, 1. premie i Landsrenn på Løkken.

1940:  1. premie i KM, 31.-plass i Holmenkollen, 2. premie i Landsrenn på Røros.